Denne helga hadde Øivind si første ordentlige frihelg på lang lang tid, og det måtte utnyttes! Vi bestemte oss for å dra på tur, og siden jeg fortsatt sliter med skuldra, og dermed ikke kan bære noe, utpekte hytta seg som et meget godt alternativ. Jeg er også fortsatt ganske mye sykemeldt, og sluttet derfor tidlig på jobb på fredag. Da bar det rett hjem, litt pakking og skifting, før vi lastet opp Øivind med mat og klær, og la av gårde. For å få en litt lengre tur, og for å få litt variasjon, gikk vi opp en annen vei enn den vi vanligvis tar, over et skar mellom to fjell, ca 7 min kjøring fra Setermoen. Etter ca tre timer var vi framme ved hytta. Siden mørketida for alvor har gjort sitt inntog her i nord, er ikke dagene så lange, så den siste timen gikk vi i skumring og mørke, med hodelyktene på.
På vei opp skaret, med deler av Bardudalen i bakgrunnen.
Vel framme på hytta var det bare å fyre i vei for å få opp varmen, og selv om vi har en veldig god ovn tok det ei lita stund. Ventetiden ble kortet ned med et slag rummy. Skikkelig hyttekos!
Etter en deilig ettermiddag inne i varmen, var det klart for middag! Den ble laget ute på bål, og ble intet mindre enn et lite festmåltid! Menyen besto av steikt laks og potet, med hjemmelaget fløtesaus med løk, og en slags varm tomatsalat med purreløk. I tillegg overrasket Øivind med å lage guacamole til middagen, og eplekake til dessert, sistnevnte også på bål. Gjett om det var godt!! Alt hva han kan! For å virkelig sette kronen på verket glimret den meldte kulingen og sluddet med sitt fravær, og vi kunne istedet nye utsikten til ca en million stjerner. Kjempefint!! Med så mye frisk luft og god mat, ble vi fort ganske søvnige, og etter å ha drøyd så lenge vi klarte tok vi kveld ca kl halv ti.
Lørdags morgen hadde vi skikkelig søndagsfrokost, med egg og kakao!
Selv om det er november har ikke snøen helt meldt sin ankomst. Istedet for snø var bakken over store områder dekt med is, noe som gav litt utfordringer. I løpet av natten hadde det kommet bittelitt våt snø, noe som gjorde turen tilbake litt lettere.
På veien måtte vi over ei elv og en litt stor bekk, og selv om begge stort sett var frosset igjen, var det noen råker. Plussgradene hjalp godt til på smeltinga, og vi hørte høyt og tydelig vannet som sildret under isen. Vi stolte dermed ikke umiddelbart hundre prosent på isen, og måtte prøve oss litt frem. Men vi kom oss trygt over, dog med litt våte votter.
Søndag bød også på hyggelige opplevelser, først en tur i polarbadet sammen med ekteparene Namsvatn og Berget, og deres søte små, og så besøk av det kjekke ekteparet Smetana-Svensen. En skikkelig koselig ettermiddag/kveld, med god mat, masse kaffe og masse prat.
Det ble også tid til en runde med Afrika-spillet, som undertegndede var så heldig å dra i land seieren på! En verdig avslutning på ei skikkelig bra helg!
man får være så mye sammen med en så deilig baby?
Bestevennene.
